Regret is a Four Letter Word!

I skrivende stund angrer jeg på at jeg startet en egen blogg. Vrøvl! tullprat, sludder og vås, tenker dere kanskje, men dette kan jeg ikke ta hensyn til, det er sant. Det virket opprinnelig som en så spennede, og til en viss grad givende ide å kunne skrive om hverdagen min, tankene mine rundt diverse tema ol. og faktisk få folk til å lese dette. Det jeg omsider har lagt merke til er at jeg allerede har gjort en kritisk error av episke proporsjoner. Man skal nemlig aldri markedsføre bloggen sin før man faktisk har noe å skrive om. (Frønes og Kjølsrød 2006 :263). Ei heller skal man skape "hype" rundt egne skriveferdigheter på msn (ibid).

Jeg blir nå bombardert med iherdige oppfordringer til å skrive første innlegg til bloggen min, noe jeg selv ikke føler meg klar til å gjøre. Jeg får flashbacks til eksamenstiden med skrivesperre, samtidig som jeg kjenner et press på mine skuldre som da jeg skulle fullføre min første lengre prosafortelling "Elena og dn magiske Hesten "Eids" (en kort versjon av denne romanen samt andre fortellinger fra mitt personlige arkiv er blitt oversatt til flere språk og kan leses på norsk på denne adressen : http://www.geocities.com/karbohydraten/arkiv.html).

Nei, at den første blogposten kommer til å bli skrevet i nærmeste fremtid, eller noensinne, virker på nåværende tidspunkt rimelig usannsynlig (jf ovenstående bemerkninger).